torsdag 2. mars 2017

Arbeidskrav modul 4 - IKT i læring

Det som har slått meg mest i løpet av studiet IKT i læring, er hvordan de forskjellige verktøyene som har blitt presentert kan brukes til å skape variert undervisning. Variasjon i undervisningen kan fort føre til motiverte elever, og motiverte elever har gjerne større mestringstro og utholdenhet i læringsarbeidet. I tillegg vil en variasjon i måten en griper an et tema på, gi større mulighet for å treffe de forskjellige unike individene i klasserommet, som har sine egne unike måter å lære på.

Enn så lenge observerer jeg blant egne elever at PC er en "automatisk" motivasjonsfaktor i seg selv. Så lenge noe skjer på skjerm, blir det mye morsommere. Da er det lett å tenke seg at IKT i læringen er viktig og riktig å bruke. Men er enhver måte å bruke IKT på like riktig? Ifølge denne artikkelen fra Bedre skole, som igjen henviser til forskning fra Høgskolen i Stord-Haugesund, lærer elevene mindre ved bruk av PC enn uten, så lenge læreren ikke har et bevisst forhold til bruken. Vi lærere bør med andre ord bli mer bevisste på IKT-bruken i undervisningen. Og med det i tankene ønsker jeg denne refleksjonsoppgaven velkommen. Måtte det være flere i rekken!

Som relativt nyutdannet lærer, har ikke refleksjon over IKT-bruk stått først i køen av gjøremål. Hovedsakelig bruker jeg SmartBoard fremfor tavle i undervisningen, og besøker gjerne læreverkenes tavlebøker når forskjellige tema skal gjennomgås. De forskjellige tavlebøkene har ofte gode læringsressurser og gode, engasjerende måter å fremstille stoffet for elevene. Lyd, bilder og gøye animasjoner fanger oppmerksomheten deres godt. Noen ganger har likevel ikke tavlebøkene truffet akkurat min elevgruppe godt nok, og da er det greit å ha basiskunnskaper om bruk av Notebook-programmet til SmartBoarden. Her har jeg laget egne varianter av tavlebokens illustrasjoner, tilpasset mine elever. Dette har falt i smak hos gjengen min.

Videre tenker jeg at bruk av tekstbehandlingsprogram på flere måter kan være positivt i læringsarbeidet. Jeg er stor fan av at elevene får muligheten til å utvikle en funksjonell håndskrift, men tenker likevel at skriving på tastatur også har en stor plass i skolen. Generelt tenker jeg en fordel med skriving på data, er at elevene får mulighet til å gå tilbake og redigere teksten sin etter at de har fått underveisvurdering. Å måtte viske vekk det de har skrevet for hånd, eller skrive hele teksten på nytt igjen, kan virke svært demotiverende for mange elever. Og kanskje spesielt for elevene som allerede strever med å skrive med blyant og papir. I tillegg kan det være en fordel for elever som sliter med håndskriften at de av og til kan bruke tastatur i skrivingen, dersom dette går raskere. Mange elever kan brenne inne med gode tanker og ideer, som aldri rekker å komme ned på papiret før de har fløyet vekk igjen. Dette bør så klart kombineres med skrivetrening, men her tenker jeg det er lurt å tenke over målet for aktiviteten. Er det hovedsakelig å forbedre håndskrifteten, eller ligger fokuset på den kreative prosessen som skrivingen er?

I denne delen av MOOCen har vi vært gjennom ulike samskrivingsverktøy. Dette var ikke et helt ukjent tema for meg, da jeg har brukt det en del i studietiden når jeg har gjort samarbeidsoppgaver med andre. Det har stort sett gått i google docs, og det har fungert ganske greit, etter at vi har knotet oss gjennom innloggings- og registreringsdelen. Det jeg ikke har vært klar, er at wiki-sider også er en form for samskrivingsverktøy. Her tenker jeg at mulighetene er store og mange. Det første som falt meg inn var at dette kunne være et spennende metode å bruke innenfor dybdelæring, kanskje som en erstatning for eller supplement til en veggavis eller lignende. I en wiki vil elevene kunne lage en multimodal tekst som forklarer nøkkelelementer innenfor et emne, og legge inn hyperlenker som til slutt knytter hele emnet sammen. Kanskje dette kan være en måte å vise elevene helheten i det vi ønsker at de skal lære?

Etter å så vidt ha kommet i gang med dette studiet, har jeg gjort meg opp noen tanker om veien videre. Det som i hovedsak gjorde meg interessert i denne MOOCen, var bruken av video og omvendt undervisning. Nå har vi ikke kommet til biten om omvendt undervisning helt enda, men vi har vært gjennom hvordan vi kan gjøre skjermopptak. Dette syntes jeg var veldig spennende, og jeg tenker at man kan tilpasse bruken av skjermopptak, slik at den passer på de fleste trinn. Et viktig poeng som bet seg fast, var det at filmer burde være 6 minutter eller kortere. Etter disse dyrebare minuttene vil den gjennomsnittlige seeren begynne å miste interessen og falle av. Hvis vi tenker oss at den gjennomsnittlige seeren ikke går på barnetrinnet, kan vi videre tenke oss hvor viktig det er at filmer tilpasset denne elevgruppen bør være korte og konsise. Challenge accepted!

Videre tenker jeg at slike undervisningsfilmer også kan være greie i kollegasammenheng. Som medlem i skolens IKT-gruppe, hender det seg at jeg får i oppdrag å sette meg inn i diverse programmer og nettsiders funksjonalitet, og presentere dette for resten av kollegene mine. I stedet for å gjøre dette live på storskjerm, der alle følger etter på egen PC, tenker jeg det kan være lurt å vurdere om temaet bør presenteres i en instruksjonsfilm. Dermed får alle gjort seg kjent med programmet/nettsiden i eget tempo. De kan pause, spole tilbake, prøve og feile som de vil, uten å bli stresset eller falle av lasset. I mellomtiden kan vi andre veilede de som ønsker det. Dette siste avsnittet ble kanskje en liten digresjon. Men det fikk være med likevel, i håp om at det skal gi meg et spark bak, slik at jeg gjennomfører det i praksis. Nå har jeg tross alt sagt det høyt til hele verden! ☺

 - Siv

2 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Jeg er faglærer i kinesisk som fremmedspråk for videregåendeskoles elev. Jeg vil reflektere det du skriver ut fra min egen praktisk erfaring.
    For det først, om å skrive på tastatur eller med hånd. Forskning fra blant annet nevrofysiologi viser at blyant er hukommelses venn. Konklusjonen er klar: studenter bør bruke penn og ikke tastatur.http://forskning.no/hjernen/2016/08/handskrevne-notater-gir-best-laering Kinesisk skriftlig tegn byr på vanskelighet for norsk elever som er vant med alfabetisk bokstaver. Erfaringen min forteller meg dersom elever skriver bare på tastatur får de aldri den forståelse for skriftlig tegn. IKT støtter læring, IKT er en av mange virkemidler som støtter læring. Til syvende og sist er læring er målet vår.
    For det andre, å bruke video i undervisning. For å lære språk i autentisk kontekst er vi nødt til å bruke veldig mye video fra bland annet Youtube. Men det er veldig viktig at jeg redigere dem godt på forhånd, helst med konkret kontrollspørsmål. Jeg bruker Miks funksjon på PPT. Vanligvis legger jeg ut PPT med min forklaring dagen før undervisnings økt.
    Sist med ikke minst, jeg tenker at IKT støtter ikke bare undervisning, IKT forandrer også undervisning. Flere nettskoler med stadig flere fagtilbud er tilgjengelig for elever uavhengig av geografisk tilhørigheten deres.

    SvarSlett