torsdag 23. mars 2017

Arbeidskrav modul 5 - IKT i læring


Digital vurdering

Dette blogginnlegget er et arbeidskrav i MOOC’en IKT i læring. Her skal jeg skrive om et tenkt undervisningsopplegg, der en tar i bruk digital vurdering. Jeg velger å skrive om et tenkt opplegg, eller rettere sagt en modifisert versjon av et opplegg jeg har kjørt tidligere.

Opplegget er i samfunnsfag på 6. trinn, og omhandler vikingtiden. Kompetansemålet fra LK06 er «fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden», samt «framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast».

Kort oppsummert skal elevene lage sin egen prøve til kapitlet i form av fleip-/fakta-setninger. Prøven skal gjøres digitalt i skolens læringsplattform. Hensikten er å få elevene til å lese gjennom og repetere stoffet som er presentert i kapittelet. Samtidig får læreren en grei oversikt over hvilken kunnskap som sitter, og hva som bør jobbes mer med før arbeidet med kapittelet avsluttes.

Forutsetninger for vurderingsopplegget er at elevene over tid har jobbet med temaet gjennom varierte arbeidsmetoder. Da jeg tidligere gjennomførte dette opplegget hadde elevene allerede jobbet med boken og alternative skriftlige kilder, og vært på museumsbesøk. Elevene ble så delt i grupper på 4-5 elever, og fikk i oppdrag å presentere hvert sitt undertema etter gitte kriterier i form av en veggavis.

Siden elevene over lengre tid hadde jobbet med ulike tema for veggavisen, og fordypet seg i disse, ville jeg på slutten av perioden forsikre meg om at de hadde forstått hovedlinjene for hele temaet, og ikke bare sitt eget fordypningsemne. Jeg var i utgangspunktet ganske trygg på at de hadde hatt god måloppnåelse, og tenkte at en liten vri på den tradisjonelle prøveformen kunne være kjekt for dem.

Elevene fikk derfor i lekse å lese gjennom kapitlet, og lage «fleip-/fakta-setninger» av det de leste. De måtte ha med fasit til setningen, samt vise til hvilken side i boken de hentet informasjonen fra. De burde minnes om delmålene for kapitlet, slik at det blir lettere for dem å vite hva de skal se etter, og få gode eksempel på hvordan en fleip-/faktasetning kan se ut. Setningene skulle leveres som innlevering på it’s learning. I ettertid tenker jeg at det kan være lurt om setningene leveres i notat/kommentarform, slik at lærer slipper å åpne utallige word-dokumenter.

Læreren må så gå gjennom setningene, og se an kvaliteten for disse. Et viktig mål for læreren bør være at hver elev får ha med minst én av sine egne setninger i prøven. Jeg tenker at elevene gjerne føler litt mer eierskap til det de har produsert selv, og at det å finne igjen sin egen oppgave kan virke motiverende for dem. Læreren må også kvalitetssikre setningene, og kan risikere å måtte supplere med egne setninger, dersom viktige tema ikke har blitt belyst.

(Da jeg gjennomførte dette opplegget selv, hadde vi prøven i timen som en gøy aktivitet (med noen knakande gode fleip/fakta-kort som elevene holdt opp for hver påstand). Den følgende delen blir derfor mine nye tanker om hvordan opplegget kan videreutvikles til å bli enda mer digitalt, da jeg tenker det kan ha noen fordeler.)

Læreren må så legge inn setningene som en digital test i it’s learning. Testkategorien kan være «enten/eller», eller flervalgsoppgave. Elevene får i lekse å gjennomføre testen før neste samfunnsfagtime.

Fordelen med å gi elevene testen i lekse, er at læreren raskt, og i forkant av neste undervisningstime, får oversikt over hva elevene kan og ikke kan. Dermed kan han legge opp de siste undervisningstimene slik at temaene elevene scorer dårlig på kan repeteres på en god måte. Dermed beveger vi oss mer i retning av formativ, heller enn summativ, vurdering.
Jeg tenker at fordeler med et slikt undervisningsopplegg, er at læreren i ro og mak kan vurdere hva elevene kan og ikke kan (sammenlignet med å ha prøven i klasserommet med fleip/fakta-kort). Dermed kan han tilpasse de siste undervisningstimene i emnet, slik at han har bedre mulighet til å tette eventuelle kunnskapshull. Det at elevene er med på å utforme oppgavene, gjør at de er nødt til å lese gjennom fagstoffet på nytt igjen. Dermed får de repetert dette. Jeg tror også de vil få et større eierskap til arbeidet, og økt motivasjon, av at det er de selv som skal lage prøven.

Noen vil kanskje se på det som en ulempe at elevene svarer på prøven i lekse, da en ikke har kontroll på hvilke hjelpemidler de bruker, og hvem de får hjelp av. Jeg tenker det er positivt om elevene har muligheten til å lete etter svarene i boken dersom de trenger det, slik at de får repetert stoffet. Dersom de i tillegg diskuterer setningene med en klassekamerat eller noen hjemme, er det heller ikke negativt.

Det at en slik prøve kun tester elevene i faktakunnskaper fra boken, er nok en større utfordring. Men jeg tenker at det kan være et fint verktøy dersom det kombineres med andre arbeidsmetoder, slik som i eksempelet mitt.

torsdag 2. mars 2017

Arbeidskrav modul 4 - IKT i læring

Det som har slått meg mest i løpet av studiet IKT i læring, er hvordan de forskjellige verktøyene som har blitt presentert kan brukes til å skape variert undervisning. Variasjon i undervisningen kan fort føre til motiverte elever, og motiverte elever har gjerne større mestringstro og utholdenhet i læringsarbeidet. I tillegg vil en variasjon i måten en griper an et tema på, gi større mulighet for å treffe de forskjellige unike individene i klasserommet, som har sine egne unike måter å lære på.

Enn så lenge observerer jeg blant egne elever at PC er en "automatisk" motivasjonsfaktor i seg selv. Så lenge noe skjer på skjerm, blir det mye morsommere. Da er det lett å tenke seg at IKT i læringen er viktig og riktig å bruke. Men er enhver måte å bruke IKT på like riktig? Ifølge denne artikkelen fra Bedre skole, som igjen henviser til forskning fra Høgskolen i Stord-Haugesund, lærer elevene mindre ved bruk av PC enn uten, så lenge læreren ikke har et bevisst forhold til bruken. Vi lærere bør med andre ord bli mer bevisste på IKT-bruken i undervisningen. Og med det i tankene ønsker jeg denne refleksjonsoppgaven velkommen. Måtte det være flere i rekken!

Som relativt nyutdannet lærer, har ikke refleksjon over IKT-bruk stått først i køen av gjøremål. Hovedsakelig bruker jeg SmartBoard fremfor tavle i undervisningen, og besøker gjerne læreverkenes tavlebøker når forskjellige tema skal gjennomgås. De forskjellige tavlebøkene har ofte gode læringsressurser og gode, engasjerende måter å fremstille stoffet for elevene. Lyd, bilder og gøye animasjoner fanger oppmerksomheten deres godt. Noen ganger har likevel ikke tavlebøkene truffet akkurat min elevgruppe godt nok, og da er det greit å ha basiskunnskaper om bruk av Notebook-programmet til SmartBoarden. Her har jeg laget egne varianter av tavlebokens illustrasjoner, tilpasset mine elever. Dette har falt i smak hos gjengen min.

Videre tenker jeg at bruk av tekstbehandlingsprogram på flere måter kan være positivt i læringsarbeidet. Jeg er stor fan av at elevene får muligheten til å utvikle en funksjonell håndskrift, men tenker likevel at skriving på tastatur også har en stor plass i skolen. Generelt tenker jeg en fordel med skriving på data, er at elevene får mulighet til å gå tilbake og redigere teksten sin etter at de har fått underveisvurdering. Å måtte viske vekk det de har skrevet for hånd, eller skrive hele teksten på nytt igjen, kan virke svært demotiverende for mange elever. Og kanskje spesielt for elevene som allerede strever med å skrive med blyant og papir. I tillegg kan det være en fordel for elever som sliter med håndskriften at de av og til kan bruke tastatur i skrivingen, dersom dette går raskere. Mange elever kan brenne inne med gode tanker og ideer, som aldri rekker å komme ned på papiret før de har fløyet vekk igjen. Dette bør så klart kombineres med skrivetrening, men her tenker jeg det er lurt å tenke over målet for aktiviteten. Er det hovedsakelig å forbedre håndskrifteten, eller ligger fokuset på den kreative prosessen som skrivingen er?

I denne delen av MOOCen har vi vært gjennom ulike samskrivingsverktøy. Dette var ikke et helt ukjent tema for meg, da jeg har brukt det en del i studietiden når jeg har gjort samarbeidsoppgaver med andre. Det har stort sett gått i google docs, og det har fungert ganske greit, etter at vi har knotet oss gjennom innloggings- og registreringsdelen. Det jeg ikke har vært klar, er at wiki-sider også er en form for samskrivingsverktøy. Her tenker jeg at mulighetene er store og mange. Det første som falt meg inn var at dette kunne være et spennende metode å bruke innenfor dybdelæring, kanskje som en erstatning for eller supplement til en veggavis eller lignende. I en wiki vil elevene kunne lage en multimodal tekst som forklarer nøkkelelementer innenfor et emne, og legge inn hyperlenker som til slutt knytter hele emnet sammen. Kanskje dette kan være en måte å vise elevene helheten i det vi ønsker at de skal lære?

Etter å så vidt ha kommet i gang med dette studiet, har jeg gjort meg opp noen tanker om veien videre. Det som i hovedsak gjorde meg interessert i denne MOOCen, var bruken av video og omvendt undervisning. Nå har vi ikke kommet til biten om omvendt undervisning helt enda, men vi har vært gjennom hvordan vi kan gjøre skjermopptak. Dette syntes jeg var veldig spennende, og jeg tenker at man kan tilpasse bruken av skjermopptak, slik at den passer på de fleste trinn. Et viktig poeng som bet seg fast, var det at filmer burde være 6 minutter eller kortere. Etter disse dyrebare minuttene vil den gjennomsnittlige seeren begynne å miste interessen og falle av. Hvis vi tenker oss at den gjennomsnittlige seeren ikke går på barnetrinnet, kan vi videre tenke oss hvor viktig det er at filmer tilpasset denne elevgruppen bør være korte og konsise. Challenge accepted!

Videre tenker jeg at slike undervisningsfilmer også kan være greie i kollegasammenheng. Som medlem i skolens IKT-gruppe, hender det seg at jeg får i oppdrag å sette meg inn i diverse programmer og nettsiders funksjonalitet, og presentere dette for resten av kollegene mine. I stedet for å gjøre dette live på storskjerm, der alle følger etter på egen PC, tenker jeg det kan være lurt å vurdere om temaet bør presenteres i en instruksjonsfilm. Dermed får alle gjort seg kjent med programmet/nettsiden i eget tempo. De kan pause, spole tilbake, prøve og feile som de vil, uten å bli stresset eller falle av lasset. I mellomtiden kan vi andre veilede de som ønsker det. Dette siste avsnittet ble kanskje en liten digresjon. Men det fikk være med likevel, i håp om at det skal gi meg et spark bak, slik at jeg gjennomfører det i praksis. Nå har jeg tross alt sagt det høyt til hele verden! ☺

 - Siv

onsdag 1. mars 2017

Totalrenovering

Hallå!

Dette innlegget går mest til deg som mot formodning skulle finne på å returnere til bloggen min etter 5-6 år for en leseopplevelse fullspekket med interne vitser fra meg selv til meg selv. Jeg beklager. De gamle innleggene er borte, og nye internvits-rants kommer sannsynligvis ikke. 

Jeg holder nemlig på med videreutdanning for tiden. IKT i læring, for å være eksakt. Der fikk jeg i oppdrag å publisere et blogginnlegg i forbindelse med et arbeidskrav. Jeg hadde særs lite lyst til å blande det inn med den gamle bloggen min, så jeg bestemte meg for å opprette en ny blogg. Etter en intens brainstorming mellom meg og samboeren, kom vi fram til at alle gode ordspill og titler var tatt. Så jeg gikk tilbake til gamlebloggen, og så over de gamle innleggene med et kritisk blikk. Kunne gammelbloggen brukes til det nye formålet likevel? Svaret kom kjapt, kort og konsist - Nei. Neste spørsmål; hadde disse innleggene strengt tatt noe å gjøre på nett lengre? Jeg konkluderte igjen, litt mer motvillig denne gangen - Nei. 

Så nå har alle de gamle innleggene blitt u-publiserte, slik at det kun er jeg som kan se dem når jeg føler for å mimre litt over gamle dager. For jeg må innrømme at det var utrolig koselig å lese gjennom dem igjen. 

Kanskje kommer det nye innlegg etter at arbeidskravet er på plass. Vi får se :)

- Siv