søndag 2. april 2017

Arbeidskrav 7 - IKT i læring

Bruk av åpent innhold i undervisningen

Kontekst 

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et undervisningsopplegg om bruk av IKT for elever på 3. trinn. I opplegget skal vi bruke åpent innhold fra internett. Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter i bruk av PC og tekstbehandlingsprogrammer. Det er 35 elever på trinnet, og vi har begrenset tilgang til datamaskiner. Undervisningen vil derfor være del av stasjonsundervisningen på trinnet, slik at kun deler av klassen jobber samtidig på PC.

Undervisningsopplegget jeg beskriver under, er mine tanker om hvordan jeg ønsker å gjennomføre undervisningen på eget trinn. Vi har ikke vært gjennom et lignende undervisningsopplegg før, så dette blir spennende.

Overordnet mål

Etter 4. trinn skal elevene i følge iktplan.no kunne lage "digitale sammensatte tekster med ulike elementer og enkle digitale formkrav." og bruke "enkel digital kildebruk og opphavsrett, også ved gjenbruk og videreutvikling". Dette forutsetter at elevene kan skrive i et tekstbehandlingsprogram, formatere tekst, sette inn og endre bilder, og lagre og skrive ut et dokument. De må også kunne oppgi kilder, dersom de har funnet informasjon på internett.


Bruk av åpent innhold

For å lære elevene om grunnleggende bruk av tekstbehandlingsprogram, ønsker jeg å bruke siden iktforelever.no. Dette er en side med flere interaktive kurs, som tar for seg tekstbehandling, å lage en presentasjon, bilderedigering, filmredigering, og nettvett. Kurset jeg vil skrive om i dette blogginnlegget er «Tekstbehandling», del 1, 2, og 3.

Grunnen til at jeg har valgt å bruke dette kurset er at det er interaktivt. Når elevene starter kurset kommer det et vindu på skjermen som ser ut som et word-dokument. To tegneseriefigurer veileder elevene gjennom bruk av word, og forklarer de forskjellige funksjonene. Så må elevene selv trykke seg fram der tegneseriefigurene sier de skal.

Fordelen med å forklare stoffet på en slik måte for elevene, er at læreren dermed får frigitt tid til å hjelpe elever som trenger det, mens dataprogrammet selv instruerer elevene. Dermed slipper man at elever som har rask progresjon må stoppe opp og vente på læreren. På denne måten får læreren brukt tid og energi der det trengs, mens elever som tar stoffet fort kan jobbe seg igjennom kurset og jobbe videre med fordypningsoppgaver.

Gjennomføring

Siden jeg ikke har gjennomført et slik kurs med elever før, samt at elevene har varierende forkunnskaper om bruk av tekstbehandlingsprogrammer, blir tidene oppgitt her veiledende, og må kanskje justeres. Det kan hende at enkelte elever allerede kan det vi skal lære i kurset. Jeg vil likevel at alle skal gjennomføre det, da det kan hende at de tilsynelatende kan mye, uten at de har lært om alle funksjonene kurset gjennomgår.

Kursene skal gjennomføres i stasjonsundervisningen. Jeg vil bruke dette opplegget på den lærerstyrte stasjonen. Tiden på hver stasjon er omtrent 15 minutter. Jeg tenker at vi kan klare å gjennomføre ett delkurs per økt, slik at gjennomgangen av hele tekstbehandlingskurset vil ta tre stasjonsøkter (tre uker). På hver stasjonsgruppe er det 4-6 elever. Dermed har lærer gode muligheter til å følge opp den enkelte elev dersom de strever.

Dersom elevene har gjennomført et delkurs før stasjonstiden er ute, jobber de med fordypningsoppgaver i word. Oppgavene må rettes mot målet for økten.



Økt 1: 
Mål: Jeg kan åpne et nytt word-dokument. Jeg kan skrive en tekst og sette inn et bilde i word. Jeg vet hvordan jeg avslutter word.

Gjennomføring: Elevene trenger PC og headset. De gjennomgår kurset hver for seg. Dersom de blir ferdig før tiden får de i oppdrag å åpne word på egen PC, skrive inn en tekst, og sette inn et bilde på egen hånd.

Økt 2: 
Mål: Jeg kan formatere tekst i word. Jeg kan lagre et dokument, lukke det og hente det frem igjen. Jeg vet hvordan jeg kan bruke stavekontrollen i word til å hjelpe meg å skrive riktig.

Gjennomføring: 
Elevene bruker igjen hver sin PC og headset, og gjennomgår kurset hver for seg. Dersom de er ferdig før tiden får de i oppdrag å åpne et worddokument på PCen (allerede skrevet av lærer), og formattere teksten etter instruksjoner (se bilde). Deretter skal de lagre teksten på eget område, lukke dokumentet, og finne frem teksten igjen. I teksten skal det være skrivefeil, så siste oppdrag blir å bruke stavekontrollen til hjelp for å få stavet ordene riktig.

Bilde 1: Slik ser teksten ut når elevene åpner den på PCen. De skal selv formatere skrifttype og -størrelse. Etterpå skal de bruke stavekontrollen til å rette opp i feilstavingene. 
Bilde 2: Instruksjonsark som viser hvordan skriften skal se ut etter den er formatert, og hvordan de skal formatere den.
Økt 3:
Mål: Jeg kan kopiere tekst og bilder fra internett og lime dem inn i word. Jeg kan fortelle hvor jeg har hentet bilde og tekst (kilder).

Gjennomføring: Elevene bruker nok en gang hver sin PC og headset, og gjennomgår kurset hver for seg. Dersom de blir ferdig før tiden får de i oppdrag å søke på internett etter noe som interesserer dem. De skal så kopiere en tekst om emnet de valgte, og lime den inn i et word-dokument. Deretter skal de finne et bilde som passer til teksten, og lime det inn i dokumentet. De må vise til hvor de fant informasjonen. Deretter formaterer de teksten slik de vil, og endrer størrelse og plassering på bildet.

Utvidelse:
På trinnet mitt får elevene ofte ukelekser i testfunksjonen på itslearning. Jeg tenker denne fint kan brukes for å sjekke måloppnåelse for stasjonsøkten, samt at den kan være med på å holde kunnskapen varm til neste økt.

Under vil jeg vise noen forslag til oppgaver elevene kan få i ukeleksen i forbindelse med undervisningsopplegget:

Bilde 3: Eksempel på klikkpunktsoppgave i its learnings testfunksjon. 

Bilde 4: Eksempel på kortsvarsoppgave i its learnings testfunksjon.

Bilde 5: Eksempel på åpent svar-oppgave i its learnings testfunksjon.

 Refleksjon

Opplegget fra iktforelever.no er godt, fordi det forklarer grunnleggende funksjoner i tekstbehandlingsprogram på en lettfattelig måte for elevene. De får prøve seg fram i det interaktive programmet før de skal bruke word på egen hånd. Det er positivt at nettsiden selv instruerer elevene, slik at lærer kan bruke tiden på å hjelpe elever som strever. Det at elevene instrueres individuelt av programmet, gjør at de som har forstått hva de skal gjøre kan gå kjapt videre, uten å måtte vente på resten av klassen.

En utfordring med å bruke dette kurset er at versjonen av word i kurset kan være annerledes enn den elevene har tilgang til på PCen. Nå har vi heldigvis samme versjon på skole-PCene, men det hadde vært interessant å se om elevene intuitivt hadde skjønt hvordan de skulle bruke tekstbehandlingsprogrammet selv om alt ikke så likt ut. Etter hvert vil du nok måtte bruke programmer som ser annerledes ut, og da er håpet at de skal være så godt trent i word at andre tekstbehandlingsprogrammer er selvforklarende for dem.

torsdag 23. mars 2017

Arbeidskrav modul 5 - IKT i læring


Digital vurdering

Dette blogginnlegget er et arbeidskrav i MOOC’en IKT i læring. Her skal jeg skrive om et tenkt undervisningsopplegg, der en tar i bruk digital vurdering. Jeg velger å skrive om et tenkt opplegg, eller rettere sagt en modifisert versjon av et opplegg jeg har kjørt tidligere.

Opplegget er i samfunnsfag på 6. trinn, og omhandler vikingtiden. Kompetansemålet fra LK06 er «fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden», samt «framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast».

Kort oppsummert skal elevene lage sin egen prøve til kapitlet i form av fleip-/fakta-setninger. Prøven skal gjøres digitalt i skolens læringsplattform. Hensikten er å få elevene til å lese gjennom og repetere stoffet som er presentert i kapittelet. Samtidig får læreren en grei oversikt over hvilken kunnskap som sitter, og hva som bør jobbes mer med før arbeidet med kapittelet avsluttes.

Forutsetninger for vurderingsopplegget er at elevene over tid har jobbet med temaet gjennom varierte arbeidsmetoder. Da jeg tidligere gjennomførte dette opplegget hadde elevene allerede jobbet med boken og alternative skriftlige kilder, og vært på museumsbesøk. Elevene ble så delt i grupper på 4-5 elever, og fikk i oppdrag å presentere hvert sitt undertema etter gitte kriterier i form av en veggavis.

Siden elevene over lengre tid hadde jobbet med ulike tema for veggavisen, og fordypet seg i disse, ville jeg på slutten av perioden forsikre meg om at de hadde forstått hovedlinjene for hele temaet, og ikke bare sitt eget fordypningsemne. Jeg var i utgangspunktet ganske trygg på at de hadde hatt god måloppnåelse, og tenkte at en liten vri på den tradisjonelle prøveformen kunne være kjekt for dem.

Elevene fikk derfor i lekse å lese gjennom kapitlet, og lage «fleip-/fakta-setninger» av det de leste. De måtte ha med fasit til setningen, samt vise til hvilken side i boken de hentet informasjonen fra. De burde minnes om delmålene for kapitlet, slik at det blir lettere for dem å vite hva de skal se etter, og få gode eksempel på hvordan en fleip-/faktasetning kan se ut. Setningene skulle leveres som innlevering på it’s learning. I ettertid tenker jeg at det kan være lurt om setningene leveres i notat/kommentarform, slik at lærer slipper å åpne utallige word-dokumenter.

Læreren må så gå gjennom setningene, og se an kvaliteten for disse. Et viktig mål for læreren bør være at hver elev får ha med minst én av sine egne setninger i prøven. Jeg tenker at elevene gjerne føler litt mer eierskap til det de har produsert selv, og at det å finne igjen sin egen oppgave kan virke motiverende for dem. Læreren må også kvalitetssikre setningene, og kan risikere å måtte supplere med egne setninger, dersom viktige tema ikke har blitt belyst.

(Da jeg gjennomførte dette opplegget selv, hadde vi prøven i timen som en gøy aktivitet (med noen knakande gode fleip/fakta-kort som elevene holdt opp for hver påstand). Den følgende delen blir derfor mine nye tanker om hvordan opplegget kan videreutvikles til å bli enda mer digitalt, da jeg tenker det kan ha noen fordeler.)

Læreren må så legge inn setningene som en digital test i it’s learning. Testkategorien kan være «enten/eller», eller flervalgsoppgave. Elevene får i lekse å gjennomføre testen før neste samfunnsfagtime.

Fordelen med å gi elevene testen i lekse, er at læreren raskt, og i forkant av neste undervisningstime, får oversikt over hva elevene kan og ikke kan. Dermed kan han legge opp de siste undervisningstimene slik at temaene elevene scorer dårlig på kan repeteres på en god måte. Dermed beveger vi oss mer i retning av formativ, heller enn summativ, vurdering.
Jeg tenker at fordeler med et slikt undervisningsopplegg, er at læreren i ro og mak kan vurdere hva elevene kan og ikke kan (sammenlignet med å ha prøven i klasserommet med fleip/fakta-kort). Dermed kan han tilpasse de siste undervisningstimene i emnet, slik at han har bedre mulighet til å tette eventuelle kunnskapshull. Det at elevene er med på å utforme oppgavene, gjør at de er nødt til å lese gjennom fagstoffet på nytt igjen. Dermed får de repetert dette. Jeg tror også de vil få et større eierskap til arbeidet, og økt motivasjon, av at det er de selv som skal lage prøven.

Noen vil kanskje se på det som en ulempe at elevene svarer på prøven i lekse, da en ikke har kontroll på hvilke hjelpemidler de bruker, og hvem de får hjelp av. Jeg tenker det er positivt om elevene har muligheten til å lete etter svarene i boken dersom de trenger det, slik at de får repetert stoffet. Dersom de i tillegg diskuterer setningene med en klassekamerat eller noen hjemme, er det heller ikke negativt.

Det at en slik prøve kun tester elevene i faktakunnskaper fra boken, er nok en større utfordring. Men jeg tenker at det kan være et fint verktøy dersom det kombineres med andre arbeidsmetoder, slik som i eksempelet mitt.

torsdag 2. mars 2017

Arbeidskrav modul 4 - IKT i læring

Det som har slått meg mest i løpet av studiet IKT i læring, er hvordan de forskjellige verktøyene som har blitt presentert kan brukes til å skape variert undervisning. Variasjon i undervisningen kan fort føre til motiverte elever, og motiverte elever har gjerne større mestringstro og utholdenhet i læringsarbeidet. I tillegg vil en variasjon i måten en griper an et tema på, gi større mulighet for å treffe de forskjellige unike individene i klasserommet, som har sine egne unike måter å lære på.

Enn så lenge observerer jeg blant egne elever at PC er en "automatisk" motivasjonsfaktor i seg selv. Så lenge noe skjer på skjerm, blir det mye morsommere. Da er det lett å tenke seg at IKT i læringen er viktig og riktig å bruke. Men er enhver måte å bruke IKT på like riktig? Ifølge denne artikkelen fra Bedre skole, som igjen henviser til forskning fra Høgskolen i Stord-Haugesund, lærer elevene mindre ved bruk av PC enn uten, så lenge læreren ikke har et bevisst forhold til bruken. Vi lærere bør med andre ord bli mer bevisste på IKT-bruken i undervisningen. Og med det i tankene ønsker jeg denne refleksjonsoppgaven velkommen. Måtte det være flere i rekken!

Som relativt nyutdannet lærer, har ikke refleksjon over IKT-bruk stått først i køen av gjøremål. Hovedsakelig bruker jeg SmartBoard fremfor tavle i undervisningen, og besøker gjerne læreverkenes tavlebøker når forskjellige tema skal gjennomgås. De forskjellige tavlebøkene har ofte gode læringsressurser og gode, engasjerende måter å fremstille stoffet for elevene. Lyd, bilder og gøye animasjoner fanger oppmerksomheten deres godt. Noen ganger har likevel ikke tavlebøkene truffet akkurat min elevgruppe godt nok, og da er det greit å ha basiskunnskaper om bruk av Notebook-programmet til SmartBoarden. Her har jeg laget egne varianter av tavlebokens illustrasjoner, tilpasset mine elever. Dette har falt i smak hos gjengen min.

Videre tenker jeg at bruk av tekstbehandlingsprogram på flere måter kan være positivt i læringsarbeidet. Jeg er stor fan av at elevene får muligheten til å utvikle en funksjonell håndskrift, men tenker likevel at skriving på tastatur også har en stor plass i skolen. Generelt tenker jeg en fordel med skriving på data, er at elevene får mulighet til å gå tilbake og redigere teksten sin etter at de har fått underveisvurdering. Å måtte viske vekk det de har skrevet for hånd, eller skrive hele teksten på nytt igjen, kan virke svært demotiverende for mange elever. Og kanskje spesielt for elevene som allerede strever med å skrive med blyant og papir. I tillegg kan det være en fordel for elever som sliter med håndskriften at de av og til kan bruke tastatur i skrivingen, dersom dette går raskere. Mange elever kan brenne inne med gode tanker og ideer, som aldri rekker å komme ned på papiret før de har fløyet vekk igjen. Dette bør så klart kombineres med skrivetrening, men her tenker jeg det er lurt å tenke over målet for aktiviteten. Er det hovedsakelig å forbedre håndskrifteten, eller ligger fokuset på den kreative prosessen som skrivingen er?

I denne delen av MOOCen har vi vært gjennom ulike samskrivingsverktøy. Dette var ikke et helt ukjent tema for meg, da jeg har brukt det en del i studietiden når jeg har gjort samarbeidsoppgaver med andre. Det har stort sett gått i google docs, og det har fungert ganske greit, etter at vi har knotet oss gjennom innloggings- og registreringsdelen. Det jeg ikke har vært klar, er at wiki-sider også er en form for samskrivingsverktøy. Her tenker jeg at mulighetene er store og mange. Det første som falt meg inn var at dette kunne være et spennende metode å bruke innenfor dybdelæring, kanskje som en erstatning for eller supplement til en veggavis eller lignende. I en wiki vil elevene kunne lage en multimodal tekst som forklarer nøkkelelementer innenfor et emne, og legge inn hyperlenker som til slutt knytter hele emnet sammen. Kanskje dette kan være en måte å vise elevene helheten i det vi ønsker at de skal lære?

Etter å så vidt ha kommet i gang med dette studiet, har jeg gjort meg opp noen tanker om veien videre. Det som i hovedsak gjorde meg interessert i denne MOOCen, var bruken av video og omvendt undervisning. Nå har vi ikke kommet til biten om omvendt undervisning helt enda, men vi har vært gjennom hvordan vi kan gjøre skjermopptak. Dette syntes jeg var veldig spennende, og jeg tenker at man kan tilpasse bruken av skjermopptak, slik at den passer på de fleste trinn. Et viktig poeng som bet seg fast, var det at filmer burde være 6 minutter eller kortere. Etter disse dyrebare minuttene vil den gjennomsnittlige seeren begynne å miste interessen og falle av. Hvis vi tenker oss at den gjennomsnittlige seeren ikke går på barnetrinnet, kan vi videre tenke oss hvor viktig det er at filmer tilpasset denne elevgruppen bør være korte og konsise. Challenge accepted!

Videre tenker jeg at slike undervisningsfilmer også kan være greie i kollegasammenheng. Som medlem i skolens IKT-gruppe, hender det seg at jeg får i oppdrag å sette meg inn i diverse programmer og nettsiders funksjonalitet, og presentere dette for resten av kollegene mine. I stedet for å gjøre dette live på storskjerm, der alle følger etter på egen PC, tenker jeg det kan være lurt å vurdere om temaet bør presenteres i en instruksjonsfilm. Dermed får alle gjort seg kjent med programmet/nettsiden i eget tempo. De kan pause, spole tilbake, prøve og feile som de vil, uten å bli stresset eller falle av lasset. I mellomtiden kan vi andre veilede de som ønsker det. Dette siste avsnittet ble kanskje en liten digresjon. Men det fikk være med likevel, i håp om at det skal gi meg et spark bak, slik at jeg gjennomfører det i praksis. Nå har jeg tross alt sagt det høyt til hele verden! ☺

 - Siv

onsdag 1. mars 2017

Totalrenovering

Hallå!

Dette innlegget går mest til deg som mot formodning skulle finne på å returnere til bloggen min etter 5-6 år for en leseopplevelse fullspekket med interne vitser fra meg selv til meg selv. Jeg beklager. De gamle innleggene er borte, og nye internvits-rants kommer sannsynligvis ikke. 

Jeg holder nemlig på med videreutdanning for tiden. IKT i læring, for å være eksakt. Der fikk jeg i oppdrag å publisere et blogginnlegg i forbindelse med et arbeidskrav. Jeg hadde særs lite lyst til å blande det inn med den gamle bloggen min, så jeg bestemte meg for å opprette en ny blogg. Etter en intens brainstorming mellom meg og samboeren, kom vi fram til at alle gode ordspill og titler var tatt. Så jeg gikk tilbake til gamlebloggen, og så over de gamle innleggene med et kritisk blikk. Kunne gammelbloggen brukes til det nye formålet likevel? Svaret kom kjapt, kort og konsist - Nei. Neste spørsmål; hadde disse innleggene strengt tatt noe å gjøre på nett lengre? Jeg konkluderte igjen, litt mer motvillig denne gangen - Nei. 

Så nå har alle de gamle innleggene blitt u-publiserte, slik at det kun er jeg som kan se dem når jeg føler for å mimre litt over gamle dager. For jeg må innrømme at det var utrolig koselig å lese gjennom dem igjen. 

Kanskje kommer det nye innlegg etter at arbeidskravet er på plass. Vi får se :)

- Siv