Arbeidskrav modul 5 - IKT i læring

Digital vurdering

Dette blogginnlegget er et arbeidskrav i MOOC’en IKT i læring. Her skal jeg skrive om et tenkt undervisningsopplegg, der en tar i bruk digital vurdering. Jeg velger å skrive om et tenkt opplegg, eller rettere sagt en modifisert versjon av et opplegg jeg har kjørt tidligere.

Opplegget er i samfunnsfag på 6. trinn, og omhandler vikingtiden. Kompetansemålet fra LK06 er «fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden», samt «framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast».

Kort oppsummert skal elevene lage sin egen prøve til kapitlet i form av fleip-/fakta-setninger. Prøven skal gjøres digitalt i skolens læringsplattform. Hensikten er å få elevene til å lese gjennom og repetere stoffet som er presentert i kapittelet. Samtidig får læreren en grei oversikt over hvilken kunnskap som sitter, og hva som bør jobbes mer med før arbeidet med kapittelet avsluttes.

Forutsetninger for vurderingsopplegget er at elevene over tid har jobbet med temaet gjennom varierte arbeidsmetoder. Da jeg tidligere gjennomførte dette opplegget hadde elevene allerede jobbet med boken og alternative skriftlige kilder, og vært på museumsbesøk. Elevene ble så delt i grupper på 4-5 elever, og fikk i oppdrag å presentere hvert sitt undertema etter gitte kriterier i form av en veggavis.

Siden elevene over lengre tid hadde jobbet med ulike tema for veggavisen, og fordypet seg i disse, ville jeg på slutten av perioden forsikre meg om at de hadde forstått hovedlinjene for hele temaet, og ikke bare sitt eget fordypningsemne. Jeg var i utgangspunktet ganske trygg på at de hadde hatt god måloppnåelse, og tenkte at en liten vri på den tradisjonelle prøveformen kunne være kjekt for dem.

Elevene fikk derfor i lekse å lese gjennom kapitlet, og lage «fleip-/fakta-setninger» av det de leste. De måtte ha med fasit til setningen, samt vise til hvilken side i boken de hentet informasjonen fra. De burde minnes om delmålene for kapitlet, slik at det blir lettere for dem å vite hva de skal se etter, og få gode eksempel på hvordan en fleip-/faktasetning kan se ut. Setningene skulle leveres som innlevering på it’s learning. I ettertid tenker jeg at det kan være lurt om setningene leveres i notat/kommentarform, slik at lærer slipper å åpne utallige word-dokumenter.

Læreren må så gå gjennom setningene, og se an kvaliteten for disse. Et viktig mål for læreren bør være at hver elev får ha med minst én av sine egne setninger i prøven. Jeg tenker at elevene gjerne føler litt mer eierskap til det de har produsert selv, og at det å finne igjen sin egen oppgave kan virke motiverende for dem. Læreren må også kvalitetssikre setningene, og kan risikere å måtte supplere med egne setninger, dersom viktige tema ikke har blitt belyst.

(Da jeg gjennomførte dette opplegget selv, hadde vi prøven i timen som en gøy aktivitet (med noen knakande gode fleip/fakta-kort som elevene holdt opp for hver påstand). Den følgende delen blir derfor mine nye tanker om hvordan opplegget kan videreutvikles til å bli enda mer digitalt, da jeg tenker det kan ha noen fordeler.)

Læreren må så legge inn setningene som en digital test i it’s learning. Testkategorien kan være «enten/eller», eller flervalgsoppgave. Elevene får i lekse å gjennomføre testen før neste samfunnsfagtime.

Fordelen med å gi elevene testen i lekse, er at læreren raskt, og i forkant av neste undervisningstime, får oversikt over hva elevene kan og ikke kan. Dermed kan han legge opp de siste undervisningstimene slik at temaene elevene scorer dårlig på kan repeteres på en god måte. Dermed beveger vi oss mer i retning av formativ, heller enn summativ, vurdering.

Jeg tenker at fordeler med et slikt undervisningsopplegg, er at læreren i ro og mak kan vurdere hva elevene kan og ikke kan (sammenlignet med å ha prøven i klasserommet med fleip/fakta-kort). Dermed kan han tilpasse de siste undervisningstimene i emnet, slik at han har bedre mulighet til å tette eventuelle kunnskapshull. Det at elevene er med på å utforme oppgavene, gjør at de er nødt til å lese gjennom fagstoffet på nytt igjen. Dermed får de repetert dette. Jeg tror også de vil få et større eierskap til arbeidet, og økt motivasjon, av at det er de selv som skal lage prøven.

Noen vil kanskje se på det som en ulempe at elevene svarer på prøven i lekse, da en ikke har kontroll på hvilke hjelpemidler de bruker, og hvem de får hjelp av. Jeg tenker det er positivt om elevene har muligheten til å lete etter svarene i boken dersom de trenger det, slik at de får repetert stoffet. Dersom de i tillegg diskuterer setningene med en klassekamerat eller noen hjemme, er det heller ikke negativt.

Det at en slik prøve kun tester elevene i faktakunnskaper fra boken, er nok en større utfordring. Men jeg tenker at det kan være et fint verktøy dersom det kombineres med andre arbeidsmetoder, slik som i eksempelet mitt.